Dette er egentlig en liten gladhistorie om Leo og søkstrening, men før vi kommer dit vil jeg gjerne forklare litt…
Når man melder seg på kurs her hos Casalinga Hundeskole må man fylle ut et påmeldingsskjema. På dette skjemaet fins det en rubrikk (spesielle utfordringer/behov) der man kan beskrive det man eventuelt tenker at kan bli en utfordring på kurset. Det kan for eksempel være at hunden er veldig glad i folk (girer seg opp/mister fokus), skeptisk til fremmede, usikker, forsiktig eller at den utagerer på andre hunder. Dette tar vi da hensyn til når hunden kommer på kurs sånn at vi sammen med eier kan legge en plan for hva vi gjør når den enkelte hund skal trene.
En av disse påmeldingene gjaldt altså Leo som ville på introkurs i spesialsøk. På hans skjema sto det at hans utfordring var at han kunne være “LITT MYE”. Joda, har man gener fra både jack russell og border collie i seg kan man lett tenke seg at det kan bli “LITT MYE”. Men her hos oss er “LITT MYE” veldig velkomment!
Og Leo kom med “MYE”, men det han kom med var mye av alt som er positivt! Først og fremst mye livsglede. Og mye klokskap, vennlighet, energi, arbeidslyst, utholdenhet og ikke minst sjarm. Kort sagt en herlig hund som det er veldig lett å bli glad i og som egentlig har mye av alt det man ønsker seg i en hund man skal trene med.
Men det kan også bety at man må jobbe litt ekstra for at alt dette “MYE” skal bli brukt til det man ønsker at det skal brukes til. For hvis det blir “FOR MYE” kan det bli frustrasjon som igjen skaper mer stress sånn at “MYE” blir til “MER”. Så det gjelder å snu forventningene og få hunden til å fokusere på det man ønsker. I tilfeller som Leo er hovedutfordringen det å komme over den første “terskelen”. Så fort hunden “knekker koden” går læringskurven raskt oppover.
Og det er her Leos eier Marianne kommer inn i historien min…
På kurset viste Leo stor iver etter å få gjøre noe. Kanskje litt i overkant mye engasjement helt i starten. For Leo er ikke bare kjapp i hodet, han er også kjapp i beina. Når man vil så mye er det ikke alltid man tar seg tid til å finne ut av hvordan ting henger sammen. Så da må man som eier/trener velge hva man skal prioritere i oppstartsfasen og justere kurs for treningen etter hvert. Og Marianne tok utfordringen!
Mye tålmodighet og mange treningsøkter ble lagt ned i heimen hos Marianne og Leo. Plutselig klarte Leo å “knekke koden” og derfra gikk læringskurven bare oppover. Stor glede hos undertegnede da hun fikk tilsendt video av Leo som søkte som om han aldri skulle ha brukt krefter og fokus på noe annet. Der vi fikk se at snuten/hodet fikk gjøre jobben i stedet for beina.
Gradvis har de også trent opp en suveren utholdenhet i søket. På denne ukas tirsdagstrening fikk Leo og Marianne en skikkelig utfordrende oppgave. Og hva tror dere skjedde? Leo gikk rett “på jobb” og løste en oppgave som var langt vanskeligere enn han noen gang hadde prøvd seg på. Så utrolig moro å se! Men selv om oppgaven var krevende ble den likevel gitt med tanke på at Leo var kapabel til å løse den. For det er fortsatt viktig at det legges opp til at hunden har en sjanse til å lykkes selv om den må anstrenge seg litt ekstra. Det gjelder også for hunder som er “LITT MYE”.
Som en bonus av denne treningen har forholdet mellom eier og hund blitt styrket, noe Leos adferd i hverdagen også bærer preg av.
Tusen takk Marianne for at du er så positiv og så flink med Leo! Takk også for at jeg fikk dele denne historien. Og takk til deg Leo for at du er “LITT MYE” og for all glede du gir de du treffer på din vei.
Tekst: Mette Bråthen Bilder: fra arkivet.
